Hva ville du gjort da?
Hvis jeg var russisk og bodde i Russland nå?
Ja?
Jeg spør kjæresten min, jeg spør kollegaer og venninner. Jeg spør meg selv.
Hva ville jeg gjort?
Ville jeg kjøpt propagandaen og fulgt strømmen. Undertrykt den lille stemmen langt der inne for å følge meg trygg. De fleste gjør det.
Ville jeg flyktet, forsøkt å skape en ny tilværelse i et fremmed land? Prøvd meg på en stille protest, en gå-sakte-aksjon i min statlige jobb?
Eller ville jeg gått ut på gaten med en håndlaget plakat for å bli slept vekk av opprørspoliti like fort som jeg brettet ut arket med ordet fred på?
Hva kunne jeg være villig til å ofre? En månedslønn? Femten år i fengsel? Min fysiske og mentale helse? Surely not.
I den siste sesongen av Succession har Tom Wambsgans tenkt til å ta en for laget og gå i fengsel for ulovligheter begått i den onde (og helt sikkert Putin-vennlige) familiebedriften han har giftet seg inn i. Men Tom kommer stadig tilbake til offeret sitt som kona ikke ser ut til å sette veldig høyt.
Særlig denne scenen der Tom oppsummerer noen av fordelene med å ikke sitte i fengsel kan jeg relatere til. Du vet det første glasset med kald hvitvin når vi kommer hjem fra jobb? På tom mage? I fucking love that!
I know Tom. Det er det beste.
Jeg vet ikke hva jeg ville gjort om jeg var en vanlig russisk borger. Og samtidig vet jeg at det er de som bor i landet som må finne ut av det. Og at noen må være de første kroppene som går ut og står alene og utsatt på de store plassene som til slutt blir så fylte av mennesker at de kan velte regimer. Eller ende i blodbad.
Kanskje trenger jeg aldri ta et sånt valg. Trolig ikke. Men jeg lurer på ordentlig på hva som skal til for å bli så modig.