Jeg elsker Michel Houellebecq. Heslig som han er. Det har jeg gjort i over tjue år. Jeg har lest alle romanene hans. Jeg har lest ham mens jeg har bodd i Frankrike og mens jeg har bodd i Norge. Hver gang han har gitt ut en bok har jeg kastet meg over med et frydefullt grøss.
Men nå lurer jeg på om det er over.
Kan jeg lese Houellebecq hvis Le Pen blir valgt til president på søndag?
Jeg leste Underkastelse, gitt ut i 2016 og satt til presidentvalget i 2022 (nå) og som beskriver hvordan Frankrike får en islamistisk president og hvordan alle mennene, de venstreradikale inkludert, er såre fornøyd med regimets nye kvinneundertrykkende forordninger. Det passer dem faktisk helt utmerket. Jeg leste den som en feministisk satire, vel vitende om at Houellebecq nok ikke hadde ment den som det, men forfatter og verk, on sépare!
Problemet mitt med Tilintetgjøre – romanen som kom i år og som er satt ennå fem år frem i tid, har å gjøre med at jeg nylig leste essaysamlingen Interventions 2020. Der skriver Houellebecq seg god og varm om sin motstand mot aktiv dødshjelp.
Samfunn som tillater aktiv dødshjelp er som Sparta – krigerstaten som drev med en del ugreie praksiser for å holde samfunnet sterkt. Blant annet skal de ha badet babyer i vin (!) og slik avgjort hvem av dem som var sterke nok til å leve opp og hvem som skulle kastes utfor fjellet. Sparta da!
Poenget for Houellebecq er at Sparta, i motsetning til de gamle grekerne, ikke etterlot seg noen kulturarv å snakke om. Fordi det blir ikke bra kunst av forakt for svakhet. Et godt poeng!
Jeg synes også å huske at Houellebecq sammenlinger Sverige under covid med Sparta (lar de gamle dø, har ingen ordentlig kultur), men dette kan jeg ha funnet på.
Uansett.
Tilintetgjøre handler om internasjonal terrorisme, et politisk system i krise, søskenrelasjoner, sex, sykdom og ikke minst aktiv dødshjelp. Det er jo helt patent. Ikke akkurat like provoserende som en del annet han har skrevet om i årenes løp. Houellebecq pleier jo å skrive virkelig ekle ting i kategorien sex og samliv. Det finnes riktignok et par prostituerte i Tilintetgjøre også, men de får lite å jobbe med.
Men, og her kommer jeg til saken: Med hans klare og tydelige politiske meninger om aktiv dødshjelp friskt i minne har jeg fått et problem: Jeg klarer ikke lenger å løsrive mannen fra verket.
C’est là le problème.
Og da kommer vi til et annet tema i boka som er tilintetgjøringen av Frankrike som samfunn. I Tilintetgjøre har Frankrike blitt et klansamfunn med total segregering. Islamistene har inntatt småbyene med sin sharia og æreskoder og den koselige familien med identitære katolikker som vi blir kjent med må finne jobb og samhold i sin egen gruppe.
Romanen har også med en innmari ekkel legemliggjøring av teorien om den «den store utskiftningen» som familien til hovedpersonen får kjenne på kroppen.
Det er dette som gir meg en temmelig vammel smak i munnen. Denne konspirasjonsteorien har preget den franske valgkampen. På ramme alvor. Aldri før har Le Pen vært nærmere en seier.
Houellebecq er en provokatør. Jeg vet ikke om han faktisk mener at den hvite mann holder på å bli bytta ut i et elitenes komplott mot den opprinnelige befolkningen. Og bøker må jo ha problematiske karakterer. De må ha rasister og ufyselige typer. Litteraturen må vise hvem vi menneskene er og vi er det også. Det bør ikke sensureres.
Spørsmålet er om det er noe annet om selve grunnsynet i romanen er konspiratorisk, rasistisk?
Jeg tror i alle fall at min appetitt på denne typen dystopi faller i takt med at dystopien nærmer seg virkelighet. Og at jeg nok ikke kommer til å lese mer Houellebecq om Le Pen blir president.