Den som går til handling blir kritisert, skriver en av hovedpersonene i Beautiful world where are you av Sally Rooney.
Boka handler om to venninner på 29 år som forsøker å finne ut av vennskap, kjærlighet og hvordan man skal leve i en verden som renner over av klimaendringer, undertrykkelse og stygge ting av plast.
Omtrent halvparten av boka består av e-poster som de to venninne skriver til hverandre. Resten er beskrivelser av at karakterene lager seg te eller har kleine samtaler/samleier, som kjent fra Rooneys tidligere bøker.
Det er i en av disse e-postene karakteren diskuterer om politisk handling er mulig. Og om det er noe de selv kan bidra med. Som her:
Det er en underholdende og frustrerende bok. Venninnene er akutt klar over at verden holder på å gå til hundene, men til tross for den sterke dommedagsfølelsen som gjennomsyrer e-post-kommunikasjonen mellom de to, klarer de ikke gjøre noe. Noe de selv er klar over og intellektualiserer på femten forskjellige måter.
Jeg liker disse pretensiøse e-postene, de minner meg om noe jeg kunne skrevet selv for 20 år siden. Dessuten er det temaer jeg ofte tenker på. Hva faen skal man gjøre lissom? Og kan jeg i det hele tatt bidra med noe? Det er fort gjort å tenke sånn. Det blir sikkert feil og dumt. Bedre å lukke øynene. Fokusere på de nære tingene.
Samtidig håper jeg ikke dette er representativt for unge mennesker, denne maktesløsheten og fatalismen. Jeg satser på at Rooney er så populær fordi hun skildrer klønete relasjoner mellom mennesker og kleine og halv-kinky sex-scener på mesterlig vis.
Tilfeldigvis så jeg en dokumentar om Alexei Navalny, den russiske opposisjonspolitikeren, samme dag som jeg leste ferdig Beautiful World Where Are You. Det er en opprørende, men også veldig underholdene film om om Navalnys kamp mot Putin, hvordan Navalnys medhjelpere klarer å identifisere hvem som sto bak forsøket på giftmord og hans utrettelige vilje å gå på, også når han vet hvilke enorme omkostninger det vil ha for ham og familien.
På slutten av dokumentaren spør filmskaperen hva slags budskap han har til det russiske folket, om han skulle bli drept eller fengslet når han drar tilbake til Russland. Han oppsummerer det slik:
The only thing necessary for the triumph of evil is for good people to do nothing. So don’t be inactive.
Det er kanskje noe med morderiske diktaturer som klarner tanken.
Nå kan jo ikke romankarakterer se på dokumentarer, så disse to Rooney-karakterene må for alltid leve med sin handlingslammelse og angst for å bli kritisert. Men vi andre kan jo prøve å gjøre bedre.